logisk å være kristen?

Det er mye rart å tenke på her i verden. For eksempel om det å være kristen.
Det er noe rare greier du. Du får et stempel på deg, noen dypper det i blekk og fester det i panna di. Men hvorfor skal dette stempelet ha et negativt fortegn?
I alle århundrer har det vært diverse trosretninger, og det er det fortsatt. Men i dag kan det virke som, i hvert fall i Norge, at vi er blitt for gode. Vi har det så bra, og tjener så mye, at det synes å virke umulig at noen kan være over oss. At det skal være noe, eller noen, som har lagt planen for oss, som vet hva som skjer etter døden, og som har skapt oss alle.
Jeg synes det er vanskelig å tro på. Men når man ser rundt seg, på snøhvite topper, sol på fjellet, og hundrevis av glade mennesker på ski - så er det vanskelig å forestille seg at alt skjedde ved et stort smell, og ingen vet hvorfor. Men likevel er det rart, for i realfagene lærer vi om big bang, vi lærer om protoner, kvarker og nøytroner, og om at alt kommer fra stjerner. "We are all made of stardust". vitenskap og tro går hånd i hånd til de plutselig skilles. Kanskje må man bare følge hjertet, og ikke hjernen.
Jeg vet ikke. Likevel velger jeg å tro på noe som er godt, noe som har en mening. Det er vanskelig å finne meningen med livet, og jeg leter i veg. Men med meg på veien, har jeg (forhåpentligvis) Gud. Og jeg tror Gud har gitt oss noen hjelpemidler. Noen har fått få, andre har fått mange. Slike hjelpemidler kan være familie, venner, evner, og ikke minst Bibelen. I tillegg har han gitt oss tro, håp og kjærlighet. Jeg tror det er viktig at vi benytter disse hjelpemidlene, mens vi har dem. Vi har et håp om en bedre verden, en verden uten krig og elendighet, en verden uten klimaproblemer, en verden full av vakker natur, kjærlighet og Gud. (Det hørtes veldig klisjee-ete ut nå, men pytt ( er i det filosofiske hjørnet, så hold ut)). Det hadde vært noe.
Så er egentlig det å være kristen noe negativt? og hvorfor skal det være det?
Ikke skjønner jeg. Det må da være mye bedre å tro, enn ikke å tro.